ï»ż

 

Wikipedia
Wikipedias flersprÄklige portal, hvor man kan se en oversikt over de stÞrste sprÄkutgavene.
Wikipedias flersprÄklige portal, hvor man kan se en oversikt over de stÞrste sprÄkutgavene.
URL http://www.wikipedia.org/
Kommersielt? Nei
Type nettsted Wikibasert encyklopedi
Registrering frivillig
Tilgjengelige sprÄk: FlersprÄklig (236 aktive sprÄkutgaver)
Eier Wikimedia Foundation
Utgitt av Wikimedia Foundation
Lansert 15. januar 2001

Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi. Wikipedia er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere innholdet; ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiianske ordet «wiki» (rask, hurtig) og det greske ordet «encyklopedi». Wikipedia blir utgitt av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, basert i Florida i USA.

Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales den 15. januar 2001, som et Ă„pent komplement til det ekspertskrevne Nupedia. Wikipedia har i november 2007 over 11 millioner artikler pĂ„ over 200 sprĂ„k – 2,5 millioner av disse i den engelsksprĂ„klige utgaven. Det finnes to utgaver pĂ„ norsk, Ă©n pĂ„ bokmĂ„l/riksmĂ„l og Ă©n pĂ„ nynorsk. Den fĂžrstnevnte har over 190 000 artikler, mens nynorskutgaven har over 42 000 artikler. Den nest stĂžrste utgaven er den tysksprĂ„klige utgaven, som ogsĂ„ har blitt utgitt pĂ„ DVD. IfĂžlge Alexa er Wikipedia en av verdens 10 mest besĂžkte nettsider[1].

Wikipedias misjon har blitt beskrevet av grunnlegger Jimmy Wales som «Ä skape og utgi en sÄ god som mulig fri flersprÄklig encyklopedi til alle verdens mennesker pÄ sitt eget sprÄk».[2] Encyklopedien er blitt et av de mest brukte referanseverkene pÄ internett, blant studenter og i enkelte aviser.

Den norske versjonen av Wikipedia ble grunnlagt 26. november 2001. Den nynorske utgaven ble opprettet 31. juli 2004. Som fÞlge av en avstemning i 2005 ble det besluttet at den opprinnelige fellesnorske utgaven kun skal redigeres pÄ bokmÄl eller riksmÄl.[3]

Innhold

rediger Historie

Wikipedia ble opprinnelig utviklet fra et annet encyklopedisk prosjekt, Nupedia.
Jimmy Wales var med pÄ Ä stifte Wikipedia og er nÄvÊrende leder av Wikimedia Foundation
Foto: Gus Freedman

Konseptet som Wikipedia er tuftet pÄ er ikke nytt. Everything2 (i 1998-1999) hadde brukt tilsvarende ideer fÞr Wikipedia ble etablert, og Wikipedia var i starten et komplementÊrt prosjekt til Nupedia, en gratis internettbasert encyklopedi hvis artikler ble skrevet av eksperter ved en formalisert prosess. Nupedia ble etablert 9. mars 2000 av internettselskapet Bomis, Inc. De ledende skikkelsene i dette selskapet var Jimmy Wales, administrerende direktÞr for Bomis, og Larry Sanger, ansvarlig redaktÞr for Nupedia og senere Wikipedia. Nupedia ble beskrevet av Sanger Ä skille seg fra eksisterende encyklopedier ved Ä ha open content, ved ikke Ä praktisere begrensninger pÄ stÞrrelse ettersom det var internettbasert, og ved Ä vÊre fri for subjektivitet, pga. prosjektets Äpne natur og potensielt store krets av bidragsytere.[4] Nupedia hadde en syv-trinns revisjons-prosess gjennom utpekte fageksperter, men ble senere ansett Ä vÊre et for tregt system til Ä kunne publisere store mengder informasjon. Finansiert av Bomis, var det i starten Ä sikre selskapet inntekter ved hjelp av reklame.[4] Innholdet ble innledningsvis lisensiert under Nupedias Open Content License, men man byttet til GFDL fÞr Wikipedia ble etablert, etter oppfordring fra Richard Stallman.[trenger referanse]

10. januar 2001 foreslo Larry Sanger pÄ mailliste Ä etablere en wiki parallelt med Nupedia. Under overskriften «Let's make a wiki» skrev han: [5]


Sitat Nei, dette er ikke et uanstendig forslag. Det er en idé for Ä legge til en attraksjon til Nupedia. Jimmy Wales tror at mange mennesker kan finne ideen stÞtende, men jeg tror ikke det. (
) For Nupedias bruk av en wiki sÄ er dette det ultimate Äpne og enkle format for Ä utvikle innhold. Vi har tidligere vurdert ideer for enklere, mer Äpne prosjekter for Ä supplere eller erstatte Nupedia. Det synes for meg som om wikier kan bli innfÞrt raskt, trenger svÊrt lite vedlikehold og generelt gir lite risiko. De er ogsÄ en potensiell stor kilde for innhold. SÄ risikoen er liten, sÄ langt jeg kan bedÞmme. Sitat
– Larry Sanger

Wikipedia ble formelt startet 15. januar 2001, i utgangspunktet kun pÄ engelsk pÄ adressen http://www.wikipedia.com/, og ble annonsert av Sanger pÄ Nupedia mailing list.[6]

Fra 10. januar 2001 hadde det vÊrt mulig pÄ Nupedia.com for allmennheten Ä skrive artikler som kunne inkorporeres i Nupedia etter gjennomsyn. Denne funksjonaliteten ble relansert utenfor Nupedias nett etter av Nupedias rÄdgivende ekspertstyre hadde stilt seg negative overfor dette konseptet.[7] Wikipedia opererte deretter som et separat prosjekt uten kontroll fra Nupedia. Wikipedias prinsipp om nÞytralt synspunkt ble satt i praksis i lÞpet av de fÞrste mÄnedene, men ligner pÄ Nupedias tidligere prinsipp om ikke-partiskhet. Utover dette var det fÄ regler i starten. Wikipedia fikk tidlig bidragsytere fra Nupedia, oppslag i Slashdot og sÞkemotorindeksering.

Innen utgangen av det fĂžrste Ă„ret hadde prosjektet vokst til omkring 20 000 artikler og 18 sprĂ„k. Ved utgangen av 2002 var 26 sprĂ„k tilgjengelige, 46 ved utgangen av 2003, og 161 ved utgangen av 2004.[8] Nupedia og Wikipedia koeksisterte inntil Nupedias tjener ble slĂ„tt av for godt i 2003 og dets innhold ble inkorporert i Wikipedia.

Forsiden til Wikipedias engelske utgave 30. mars 2001, to og en halv mÄned etter at prosjektet ble etablert.

Wales og Sanger tilskriver konseptet om Ă„ bruke en wiki til Ward Cunninghams WikiWikiWeb eller Portland Pattern Repository. Wales har sagt at han hĂžrte om konseptet for fĂžrste gang fra Jeremy Rosenfeld, en ansatt ved Bomis som viste ham den samme wiki i desember 2000,[9] men det var etter at Sanger hĂžrte om dens eksistens i januar 2001 fra Ben Kovitz, en wiki-bidragsyter,[7] og foreslo overfor Wales dannelsen av en wiki for Nupedia, og dermed startet Wikipedias historie.

GNUpedia var et liknende konsept, dog ikke wiki-basert, som oppstod som et prosjekt i samme tidsperiode som Nupedia oppstod. Da aktiviteten pÄ GNUpedia forsvant, gikk primus-motor for dette prosjektet, fri programvare-figuren Richard Stallman inn for Ä stÞtte Wikipedia.[10]

Frykt for reklamepÄvirkning og manglende innflytelse pÄ et prosjekt som ble oppfattet Ä vÊre for anglosaksisk dominert, valgte brukere fra spansk Wikipedia Ä danne et nytt prosjekt, kalt Enciclopedia Libre i februar 2002. Senere samme Är annonserte Wales at Wikipedia ikke ville bruke reklameannonser, og nettstedet ble flyttet til wikipedia.org. En rekke andre prosjekter har senere brutt ut fra Wikipedia av redaksjonelle Ärsaker, f.eks. Wikinfo, som forlot prinsippet «nÞytralt synspunkt» til fordel for multiple komplementÊre artikler ut i fra et «sympatisk synspunkt».[11]

Wikipedias fÞrste sÞsterprosjekt, «In Memoriam: September 11 Wiki», ble dannet i oktober 2002 for Ä kunne gi detaljer om Terrorangrepet 11. september 2001;[12] Wikimedia Foundation ble stiftet pÄ grunnlag av Wikipedia og Nupedia 20. juni 2003.[13]

Wikipedia og dets sÞsterprosjekter opererte deretter under denne ideelle organisasjonen. Wiktionary, et ordbokprosjekt, ble lansert i desember 2002; Wikiquote, en samling av sitater, ble lansert en uke etter at Wikimedia, og Wikibooks, en samling av frie tekstbÞker, kom mÄneden etter.

Wikimedia har senere startet en rekke andre prosjekter, som angitt nedenfor.

Wikipedia har tradisjonelt sett mĂ„lt sin status ved antall artikler. I de to fĂžrste Ă„rene Ăžkte antall artikler med noen fĂ„ hundre eller fĂŠrre per dag, i 2004 hadde vekstraten akselerert til 1000–3000 per dag (medregnet alle sprĂ„kversjoner). Den engelske sprĂ„kutgaven nĂ„dde milepĂŠlen med 100 000 artikler 22. januar 2003.[14] Wikipedia passerte en million artikler, blant de 105 sprĂ„kutgavene som eksisterte pĂ„ davĂŠrende tidspunkt, 20. september 2004,[15] mens engelsk-utgaven alene passerte en halv million artikler 18. mars 2005.[16] Dette tallet var fordoblet mindre enn et Ă„r senere, da Wikipedia passerte en million artikler i den engelske sprĂ„kutgaven, Jordanhill railway station, som ble opprettet den 1. mars 2006;[17] mens bruker nr. 1 million ble registrert to dager tidligere. Artikkel nummer 1,5 million ble skrevet 25. november, 2006 om Kanab Ambersnail.[18]

The Wikimedia Foundation sÞkte United States Patent og Trademark Office om Ä varemerke-beskytte WikipediaŸ 17. september 2004. Varemerkebeskyttelsen ble innvilget 10. januar 2006. Varemerkebeskyttelse ble innvilget i Japan 16. desember 2004 og i EU 20. januar 2005. Teknisk sett et service mark, er rammen for varemerkebeskyttelsen: «Tilbydelse av informasjon innenfor av generell encyklopedisk viten via internett».

Det foreligger aktuelle planer om Ä lisensiere bruken av Wikipedias varemerke, som f.eks. bÞker eller DVD-er.[19] Det tyske mediehuset Bertelsmann skal gi ut en bok med de 25.000 mest populÊre artiklene fra den tyske versjonen av Wikipedia, som fÄr 1 euro per eksemplar i royalties. Prosjektet ble presentert pÄ Wikimania 2008.

rediger Wikipedia pÄ norsks historie

Utdypende artikkel: Norsk Wikipedia

Den norske utgaven av Wikipedia ble grunnlagt 26. november 2001 og omfattet alle de norske mÄlformene. Wikipedia pÄ norsk er en av de eldste wikipediautgavene, ble opprettet som den 16. og siste utgaven i wikipediaprosjektets grunnleggelsesÄr og er den nest eldste skandinaviske utgaven. Prosjektet var inaktivt i en lengre periode, men ble gjenopplivet hÞsten 2003.

Nynorsk Wikipedia ble opprettet 31. juli 2004, og Äret etter gikk den fellesnorske utgaven etter en avstemning over til Ä vÊre Wikipedia pÄ bokmÄl og riksmÄl.

20 november 2008 har Wikipedia pĂ„ bokmĂ„l og riksmĂ„l 194 845 og Nynorsk Wikipedia over 42 000 artikler.

rediger Organisasjon

rediger Prinsipper

Wikipedia har tre hovedprinsipper:

  1. Prosjektet er, eller Ăžnsker Ă„ bli, en encyklopedi.
  2. Prosjektet er en wiki som kan redigeres av hvem som helst.
  3. Prosjektet har Ă„pent innhold og benytter GNU fri dokumentasjonslisens.

rediger Kultur

Det har gradvis utviklet seg et miljĂž, en kultur og et begrepsapparat rundt Wikipedia.

rediger Wikipediabegreper

Wikipedias brukere benytter en del ord og begreper med wikipediaspesifikk betydning:

  • En wikipedianer er en bidragsyter til Wikipedia.[20]
  • NPOV (engelsk forkortelse av neutral point of view), som her betyr [skriv med et] nĂžytralt utgangspunkt, er et av wikipedias grunnprinsipper. Alle artikler skal ha et objektivt stĂ„sted. Se Wikipedia:Objektivitet.
  • Tinget er et forum der man kan ta opp og diskutere de aller fleste saker og problemer angĂ„ende Wikipedia.

Se ogsÄ Wikipedia:Ordliste.

rediger Svakheter og kritikk

Kritikken mot Wikipedia har Þkt i takt med Wikipedias Þkende betydning og popularitet. Wikipedias Äpenhet reiser en rekke spÞrsmÄl, spesielt angÄende kvalitet og pÄlitelighet.[20]

Synet pÄ og kritikken mot Wikipedia er imidlertid i endring. Nasjonal digital lÊringsarena skriver fÞlgende om Wikipedias «Innhold og kvalitet»:[21]

Sitat

PĂ„litelig informasjon?
Alt innhold pÄ Wikipedia er lagt inn av frivillige brukere. Hvem som helst kan legge inn informasjon om hva som helst, noe som har fÄtt mange til Ä vÊre skeptiske til Wikipedia som en troverdig kilde. I flere Är ble ikke Wikipedia ansett som en kilde som man kunne referere til i et skolearbeid. Dette er i ferd med Ä forandre seg. Kvaliteten pÄ innholdet i Wikipedia er nemlig forbausende bra, ofte like bra som i det anerkjente bokleksikonet Encyclopedia Britannica, i hvert fall nÄr det gjelder oppfÞringer om vitenskap

 Sitat

rediger Kvalitet og pÄlitelighet

Mange har uttrykt skepsis overfor wikipedias kvalitet og pÄlitelighet.[20][21][22]

Det britiske tidsskriftet Nature fant i 2005 etter en sammenligning av oppfĂžringer om vitenskap ut at Wikipedia er nesten like presist som det anerkjente bokleksikonet EncyclopĂŠdia Britannica.[23]

rediger Skjevheter i fremstillinger og dekning

Wikipedia er blitt kritisert for Ä mangle sammenheng mellom emners viktighet og artiklenes prioritet og lengde. Problemet erkjennes av wikipedianere, og er spesielt fremtredende i wikipedias oppbyggingsfase. En rekke wikipedianere arbeider derfor planmessig i organiserte former for Ä skrive og forbedre artikler pÄ viktige omrÄder.[24][25][26][27]

Kritikken bygger delvis pÄ en manglende forstÄelse av wikipedias samarbeidsmodell som fremdeles mÄ anses som et relativt nytt fenomen. Wikipedia har ingen styrende redaktÞr. Enhver bidragsyter skriver sÄ langt denne vil om (nesten) hva som helst. Summen av dette arbeidet vil allikevel etterhvert dekke de fleste emneomrÄder grundig og balansert.

rediger Vandalisme

Wikipedias Äpenhet gjÞr det naturligvis sÄrbart overfor hÊrverk og sabotasje.[28][29] Frivillige wikipedianere driver derfor kontinuerlig overvÄking av endringene tusenvis av frivillige bidragsytere gjÞr i leksikonet.[20]

rediger Kilder

  1. ^ Statistikk over trafikk for nettstedet Wikpedia hos Alexa.com (engelsk)
  2. ^ Wales, Jimmy, «Wikipedia is a free encyclopedia», 8. mars 2005 <wikipedia-l@wikimedia.org>
  3. ^ Se Wikipedia:MĂ„lform og Wikipedia:Navnekonvensjoner.
  4. ^ a b Larry Sanger, «Q & A about Nupedia», Nupedia, mars 2000
  5. ^ Larry Sanger. «Let's make a wiki», Internet Archive, 10. januar 2001.
  6. ^ Larry Sanger. «Wikipedia er up!», Internet Archive, 17. januar 2001.
  7. ^ a b Larry Sanger. «The Early History of Nupedia og Wikipedia: A Memoir», Slashdot, 18. april 2005.
  8. ^ «Multilingual statistics», Wikipedia, 30. mars 2005
  9. ^ Jimmy Wales, «Re: Sanger's memoirs», 20. april 2005,<wikipedia-l@wikipedia.org>
  10. ^ Richard Stallman. «The Free Encyclopedia Project», Free Software Foundation, 1999.
  11. ^ Wikinfo - Sympathetic point of view. BesĂžkt 27. oktober 2006(2006-10-27 ).
  12. ^ Denne wikien er ikke lenger et Wikimedia-prosjekt, og har byttet navn til «In Memoriam - September 11 Memories», samt blitt flyttet over til egne tjenere.
  13. ^ Jimmy Wales: «Announcing Wikimedia Foundation», 20. juni 2003, <wikipedia-l@wikipedia.org>
  14. ^ «Wikipedia, the free encyclopedia, reaches its 100,000th article», Wikimedia Foundation, 21. januar 2003
  15. ^ «Wikipedia Reaches One Million Articles», Wikimedia Foundation, 20. september 2004
  16. ^ «Wikipedia Publishes 500,000th English Article», Wikimedia Foundation, 18. mars 2005
  17. ^ «English Wikipedia Publishes Millionth Article», Wikimedia Foundation, 1. mars 2006
  18. ^ Legg merke til at dette brukerantallet ogsÄ inneholder bÄde «sockpuppets», kontoer som blitt benyttet til vandalisme og ubrukte kontoer. Det sanne antall brukere er betraktelig mindre.
  19. ^ Nair, Vipin. «Growing on volunteer power», Business Line, 5 desember 2005.
  20. ^ a b c d "Wiki-sjefen sensurert av leser", Dagbladet, Magasinet, Olav Anders ØvrebÞ, 15. september 2006
  21. ^ a b Kollektive nettsteder, Wikipedia, Innhold og kvalitet, PĂ„litelig informasjon?, Nasjonal digital lĂŠringsarena, hentet 4. juni 2008
  22. ^ "Kan du stole pÄ Wikipedia?", forskning.no, Didrik SÞderlind, 7. desember 2005
  23. ^ " Wikipedia tar igjen bokleksikon", forskning.no, Kristin Straumsheim GrĂžnli, 20. desember 2005
  24. ^ Wikipedia:Portal
  25. ^ Wikipedia:Dugnadskontor
  26. ^ Wikipedia:Ukens dugnad
  27. ^ Wikipedia:Artikkelkonkurransen
  28. ^ "Hengt ut som pedofi", Dagbladet, Ingeborg Moe, 11. november 2005
  29. ^ "Stoltenberg uthengt i nettleksikon", VG Nett, PĂ„l Unanue-Zahl, 11. november 2005

rediger Se ogsÄ

rediger Eksterne lenker

NorsksprÄklige leksika
Konversasjonsleksika Aschehougs konversasjonsleksikon (1907-1975) ‱ Caplex nettleksikon ‱ Gyldendals store konversasjonsleksikon (1966-1972) ‱ Illustreret norsk konversationsleksikon (1907–13) ‱ Norsk Allkunnebok (1948–64) ‱ Nynorsk nettleksikon ‱ Store norske leksikon (1978–2007) ‱ Wikipedia (2001–)
Dybdeleksika Arbeidernes Leksikon (1932–36) ‱ PaxLeksikon (1976–82)
Tematiske leksika Anarkistisk elektronisk leksikon (2006) ‱ Litteraturvitenskapelig leksikon (1997) ‱ Matematikkleksikon ‱ Norsk biografisk leksikon ‱ Norsk stadnamnleksikon ‱ Arendal byleksikon ‱ Asker og Bérum leksikon ‱ Bergen byleksikon ‱ Drammen byleksikon ‱ Fredrikstad byleksikon ‱ Oslo byleksikon ‱ Ringerike by- og bygdeleksikon ‱ Trondheim byleksikon ‱ Cappelens musikkleksikon

Rowery | Rowery
fora dyskusyjne • WƂatcy MĂłch • Zdania • Unikalne • Unikalne • Wpisy • Arty • Aligatory • Gady • Akwarystyka • a • Neologizmy • Smutne • Polityka • kartki imieninowe