Rower-us: Tyskland.html

Bundesrepublik Deutschland
Forbundsrepublikken Tyskland

Flagg

Riksvåpen

Nasjonalt motto:

Tysk: Einigkeit und Recht und Freiheit
(Enighet og rettferdighet og frihet)

Offisielle språk: Tysk¹

Hovedstad: Berlin

Styreform:
- Kansler:
- President: Føderasjon
Angela Merkel
Horst Köhler

Areal
- Totalt:
- Herav vann: Rangert som nr. 62
357 021^[a] km²
0,241 %

Befolkning
- Totalt:
- Tetthet: Rangert som nr. 15
82 369 552^[b]
230.71/km²

HDI: 0,935 (rangert som nr. 22)

Valuta: Euro² (EUR)

Tidssone: UTC +1

Nasjonaldag: 3. oktober

Nasjonalsang: «Das Lied der Deutschen»

Toppnivådomene: .de

Kart over Tyskland:

¹Dansk, lavtysk, sorbisk, romani og frisisk er minoritetsspråk i noen delstater
²Før 1999: Tysk mark
^a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
^b^ CIA World Factbook (9. oktober 2008)

Tyskland (offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, eldre navn Det tyske riket) er en føderasjon av 16 forbundsstater og et av verdens største industriland. Det er lokalisert i midten av Europa, og grenser i nord mot Nordsjøen, Danmark og Østersjøen, i øst mot Polen og Tsjekkia, i syd mot Østerrike og Sveits og i vest mot Frankrike, Luxembourg, Belgia og Nederland. Med over 83 millioner innbyggere er Tyskland det største av landene i Europa målt i folketall, dersom man ser bort fra Russland som delvis ligger i Asia. Tyskland er en av stormaktene i Den europeiske union.

Viktige eksportvarer er maskiner, transportutstyr, elektrisk utstyr, metaller og tekstiler. Viktige importvarer er brenselstoffer, maskiner, matvarer og drikkevarer. Viktige handelspartnere er Frankrike, Storbritannia, USA, Nederland, Italia og Belgia.

Innhold

1 Tysk historie
2 Politikk
3 Administrativ inndeling
- 3.1 Delstater
4 Geografi
5 Demografi
6 Økonomi
7 Kultur
8 Se også
9 Eksterne lenker

rediger Tysk historie

Se også: Preussen, Liste over tidligere tyske kolonier, Tysklands flagg, Den tyske demokratiske republikk

Utdypende artikkel: Tysklands historie

Som nasjonalstat oppstår Tyskland først ved utropelsen av det tyske keiserrike 18. januar 1871 i slottet Versailles, hvor den preussiske armé har sitt hovedkvarter etter at Frankrike tapte den fransk-preussiske krig. Dette var i stor grad resultatet av Otto von Bismarcks bestrebelser. Begrepet Tyskland brukes imidlertid allerede fra middelalderen av om det tysk-romerske rike, grunnlagt ved traktaten i Verdun i 843, hvor Karl den Stores rike ble delt. Det tysk-romerske rike var imidlertid en nokså løs føderasjon av en rekke så godt som suverene konge- og fyrstendømmer, og er av noen blitt sammenlignet med EU.

rediger Politikk

Utdypende artikkel: Tysk politikk

Valg til parlamentet, Bundestag, med sete i Berlin, finner sted hvert fjerde år. Partiene Christlich Demokratische Union/Christlich Soziale Union (CDU/CSU) og Freie Demokratische Partei (FDP) regjerte i en årrekke frem til 1998, da Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Bündnis 90/Die Grünen vant de føderale valgene og dannet regjering. Gerhard Schröder etterfulgte da Helmut Kohl som kansler. I 2002 tapte den konservative unionens kanslerkandidat Edmund Stoiber på målstreken for Schröder. Etter et ekstraordinært nyvalg ble Angela Merkel landets kansler i 2005, da for en storkoalisjon bestående av CDU/CSU og SPD.

Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges ved indirekte valg for en periode på 5 år. Den tyske presidentens rolle er tendensielt av ikke-politisk og seremoniell art, mens forbundskansleren innehar den sentrale posisjonen - tilsvarende den norske statsministeren. Presidenten har makt til å oppløse riksdagen før utløpet av valgperioden. For å felle en tysk regjering kreves det «konstruktiv mistillit». Det vil si at en ny kandidat må foreslås før regjeringen kan gå av. Richard von Weizsäcker ble valgt til forbundspresident i 1984 og gjenvalgt i 1989. Han ble etterfulgt av Roman Herzog. Den nåværende presidenten Horst Köhler tilhører CDU, ble valgt i mai 2004 og tiltrådte 1. juli samme år. Han etterfulgte sosialdemokraten Johannes Rau.

rediger Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Tysklands lokalforvaltning

Tyskland er en føderasjon av 16 delstater («Bundesländer») med utstrakt selvstyre. Forbundslandene er inndelt i kommuner («Landkreise») og selvstendige byer («Kreisfreie Städte»). Enkelte delstater har amt som regional enhet mellom landkrets og kommune. Berlin og Hamburg er spesielle ved at de kun består av én kommune («Stadtstaaten»).

rediger Delstater

	Delstat (Land)	Hovedstad	Areal (km²)	Folketall⁽²⁾
1	Baden-Württemberg	Stuttgart	35 751,65	10 717 000
2	Bayern	München	70 549,19	12 444 000
3	Berlin	⁽¹⁾	891,75	3 388 000
4	Brandenburg	Potsdam	29.477,16	2 568 000
5	Bremen	Bremen⁽¹⁾	404,23	663 000
6	Hamburg	⁽¹⁾	755,16	1 735 000
7	Hessen	Wiesbaden	21.114,72	6 098 000
8	Mecklenburg-Vorpommern	Schwerin	23 174,17	1 720 000
9	Niedersachsen	Hannover	47 618,24	8 001 000
10	Nordrhein-Westfalen	Düsseldorf	34 042,52	18 075 000
11	Rheinland-Pfalz	Mainz	19 847,39	4 061 000
12	Saarland	Saarbrücken	2 568,65	1 056 000
13	Sachsen	Dresden	18 414,82	4 296 000
14	Sachsen-Anhalt	Magdeburg	20 445,26	2 494 000
15	Schleswig-Holstein	Kiel	15 763,18	2 829 000
16	Thüringen	Erfurt	16.172,14	2 355 000
⁽¹⁾ Bystatene Berlin og Hamburg består utelukkende av byene med samme navn; bystaten Bremen omfatter også byen Bremerhaven. ⁽²⁾ pr. 31.12.2004

rediger Geografi

Utdypende artikkel: Tysklands geografi

rediger Beliggenhet

Tyskland ligger i Mellom-Europa, mellom 47°16′15″ og 55°03′33″ N og 5°52′01″ og 15°02′37″ Ø. Landet grenser i nord mot Danmark (i en lengde på 67 km), i nordøst mot Polen (442 km), i øst mot Tsjekkia (811 km), i sørøst mot Østerrike (815 km, Bodensjøen unntatt), i sør mot Sveits (316 km, Bodensjøen unntatt, eksklaven Büsingen inkludert), i sørvest mot Frankrike (448 km), i vest mot Luxemburg (135 km) og Belgia (156 km), og i nordvest mot Nederland (567 km).

rediger Eksklaver og enklaver

Området Büsingen i Baden-Württemberg er på alle sider omgitt av sveitsisk territorium. Området Kleinwalsertal tilhører Østerrike, men kan bare nås ved å passere over tysk territorium.

rediger Ytterpunkter

Tysklands nordligste punkt er halvøya Ellenbogen på øya Sylt. Det nordligste fastlandspunktet er Rickelsbüller Koog i Schleswig-Holstein. Sørligste punkt er Haldenwanger Eck sør for Oberstdorf i Bayern. Fra Ellenbogen til Haldenwanger Eck er det ca. 886 km i luftlinje.

Tysklands vestligste punkt ligger ved Isenbruch i Nordrhein-Westfalen, og det østligste mellom Neißeaue-Deschka og Neißeaue-Zentendorf ved Lausitzer Neiße. Mellom disse punktene er det ca. 636 km i luftlinje.

rediger Topografiske storformer

Det tyske landskapet deler seg i tre deler. Den nordlige delen er et flatt sletteland som sjelden stiger til over 150 m.o.h. Fra en linje mellom Dresden og Hannover går slettelandet over i Mittelgebirge med større høyder relieff. I Bayern og til en viss grad i Baden-Württemberg går landskapet over i det mer fjellrike Alpeforlandet og lengst i sør i selve Alpene.

rediger Geologi

Tyskland er geologisk svært sammensatt. Det nordtyske slettelandet er dekket av mektige løsavsetninger fra kvartær.

De eldste bergartene finnes i Mittelgebirge. Her finnes for eksempel i Schwarzwald metamorfe bergarter fra jordas urtid. I Rheinland-Pfalz finnes skiferbergarter fra silur og devon. Nord for disse finnes formasjoner fra karbon med blant annet lag av steinkull som har gitt opphav til tungindustrien i Ruhr-området.

Det sørlige Tyskland har bergarter vesentlig fra jordas mellomalder. Pfalz, Thüringen, deler av Bayern og Sachsen har sandsteiner fra trias, mens de schwabiske og de franske alpene består av kalksteiner fra jura og tilhører samme formasjon som Jurafjellene i Sveits/Frankrike.

Tyskland ligger godt inne på den eurasiske litosfæreplata, og har ikke aktive vulkaner. Imidlertid finnes vulkanske bergarter av eldre dato, for eksempel i Vulkaneifel og Vogelsberg i Hessen. En karakteristisk landformasjon er den mektige Rheingraben, som ble dannet under tektonisk aktivitet i perm.

rediger Vannveier

Rhinen og Mosel renner sammen ved Koblenz (Deutsches Eck)

Foto: Holger Weinandt

Nesten hele Tyskland ligger innafor nedbørfeltet til en av de seks store elvene Rhinen, Donau, Elben, Oder, Weser og Ems. Donau er med sine 2845 km fra kilden i Donaueschingen til utløpet i Svartehavet Europas nest lengste elv (etter Volga). De fem andre renner ut enten i Nordsjøen eller i Østersjøen; altså går hovedvannskillet i Europa gjennom Tyskland. Dette vannskillet går fra øst for Oberrheingraben over Schwarzwald og de schwabiske og frankiske alpene.

Av de nordlige elvene er Rhinen den lengste med sine 1320 km, hvorav 865 km gjennom Tyskland. Rhinen har spilt en stor rolle for dannelsen av tysk identitet, og det knytter seg en lang rekke myter og sagn til Rhinen. Elbens kilder ligger i Riesengebirge på grensa mot Tsjekkia og Polen, og munner ut ved Cuxhaven på nordsjøkysten etter et løp på 1165 km, hvorav 725 km i Tyskland. Oder kommer fra de tsjekkiske Beskidene, og renner først gjennom Polen. Nedre del av Oder danner grense mellom Tyskland og Polen, mens utløpet ligger ved Szczecin på den polske østersjøkysten. Weser dannes ved at elvene Werra og Fulda løper sammen ved Hannovers Münden, og drenerer de sentrale delene av landet. Weser renner ut i Tyskebukta ved Bremerhaven. Ems renner gjennom det flate slettelandet i nordvestlige Tyskland, og renner ut i Nordsjøen ved Emden.

De sørtyske innsjøene er et resultat av erosjon under istidene. De er smale og dype, og ligger i iseroderte dalbekkener. Den største av dem er Bodensjøen. På slettelandet i Nord-Tyskland finnes et nett av grunne sjøer. Den største av disse er Müritz i Mecklenburg.

rediger Fjell og senkninger

Zugspitzmassivet sett fra vest

I den tyske delen av Alpene ligger Tysklands høyeste fjell, Zugspitze, med sine 2962 m.o.h. Den høyeste toppen i Mittelgebirge er Feldberg i Schwarzwald som rager 1493 m.o.h. Også i Bayerischer Wald, i Erzgebirge, Fichtelgebirge, Schwabiske alper og i Harz finnes topper på over 1000 m. Det høyeste punktet på den nordtyske sletta er Hagelberg i Fläming med 200 m.

Tysklands laveste punkt ligger 3,5m under havnivå, ved Neuendorf-Sachsenbande i Wilstermarsken i Schleswig-Holstein.

rediger Øyer

Krittklipper på øya Rügen, 2003

Foto: Daniel Korioth

På den tyske nordsjøkysten ligger en rekke av flate sandøyer som er en del av vadehavet. De deles i de nordfrisiske og de østfrisiske øyer. De største nordfrisiske øyene er Sylt, Föhr, Amrum og Pellworm. Den største av de østfrisiske øyene er Borkum.

Øyene i Østersjøen er større og har et høyere relieff. Den største er Rügen, fulgt av Usedom, som er delt med Polen.

Klimaet er temperert med et utpreget kystklima i Nord-Tyskland. Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden på 0,4 °C og i den varmeste på 16,6 °C. De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C. Den gjennomsnittlige nedbørsmengden per år i Hamburg er 744 mm og i München 948 mm.

rediger Demografi

Tyskland har en befolkning på 83 251 851 innbyggere. Språklig og kulturelt stammer tyskerne fra de gamle germanske stammer. Friserne er i nordvest, nedersakserne sydvest for Elben og frankerne, alemannerne og bayerne i sydlige deler av Tyskland, men også ikke-germanske folk har blitt assimilert i den tyske kulturen. Allerede tidlig kom gallere inn i de vestlige og sydlige deler av dagens Tyskland, og gjennom østekspansjonen fra middelalderen ble stadig flere slavere assimilert. I nyere tid har det kommet mange innvandrere fra Øst-Europa, særlig det tidligere Jugoslavia, fra Russland, og fra Tyrkia. Det bor mer 3 millioner tyrkere i Tyskland, men alle har ikke statsborgerskap.

I 1990 bodde omtrent 62 millioner i de elleve gamle delstatene i den vestlige del av Tyskland, og omtrent 18 millioner i de fem nye i den delen som tidligere utgjorde DDR. Der er dog betydelige regionale forskjeller i befolkningstettheten. Større befolkningskonsentrasjoner finnes i Nordrhein-Westfalen, Rhein-Main-området omkring Frankfurt, i den nordlige og sentrale del av Baden-Württemberg og i Sachsen.

Det offisielle språket er tysk. Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket.

Dette konfesjonskartet reflekterer situasjonen rundt 1890. Den røde enden av spekteret = høyest andel protestanter, blått = katolikker. Dette mønsteret har vært temmelig stabilt siden 1650-årene, og har som regel knivskarpt fulgt de politiske grenser. Men konturene er blitt vesentlig svekket etter annen verdenskrig på grunn av store folkeforflytninger og generell urbanisering.

Før annen verdenskrig var ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen protestanter og den siste tredjedelen katolikker. Ser man til en viss grad bort fra storbyene kan man si at befolkningens konfesjonelle tilhørighet har fulgt de politiske grenser, fordi det var de lokale fyrster som fastslo hvilken religion befolkningen skulle ha. Det store flertall føyet seg etter hva som ble bestemt, bare i liten grad førte den politiske overstyring til folkeforflytninger. I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker (med et lite flertall for førstnevnte). Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i de vestligste områdene. Her må det innskytes at Tysklands protestanter ikke alle sammen er lutheranere, men at det også finnes regionale landskirker med et reformert ("kalvinistisk" preg). I Württemberg er det også endel metodister, ellers er det oppstått eller tilkommet protestantiske grupper av evangelikalt preg eller nordamerikansk opprinnelse.

Et stort antall tyskere forlater sine trossamfunn fordi de dermed kan spare den såkalte kirkeskatten. I mange tilfeller vil disse utmeldte fremdeles betrakte seg selv som kristne. Ettersom religionsstatistikkene forholder seg til formelt medlemstall, er dermed statistikkene ikke av samme presisjonsgrad som før folk ble seg bevisst denne skattegevinsten. De tradisjonelt protestantiske områdene er mer sekularisert enn de katolske, dermed må man regne med at andelen personer med protestantisk opphav reelt sett er høyere.

Tyskland har også i underkant av 200 000 jøder, og hovedstaden Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis. Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel. Jødene kommer hovedsakelig fra det tidligere Sovjetunionen.

Det bor også litt mer enn tre millioner muslimer i Tyskland, hovedsakelig av tyrkisk opprinnelse. I noen byer, som Offenbach i Hessen, eller bydeler, som Kreuzberg i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk.

rediger Økonomi

Tyskland utgjør sammen med USA og Japan de tre største industriland i verden. Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken. Tyskland er en av de viktigste handelspartnere for de fleste europeiske land, herunder Norge. Norsk-Tysk Handelskammer i Oslo hjelper norske bedrifter som vil inn på det tyske markedet.

Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, bilindustri, maskinindustri og kjemisk industri. Bokindustrien er den største i verden.

I de siste årene har arbeidsledigheten gått opp. I enkelte delstater, først og fremst i de nordvestlige, har den vært på mer enn 12 %.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (verdensbanken)	2.906,7 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	2,5%		Q3 2007, The Econimist nov 2007
Industriproduksjon	5,2%		Q3 2007, The Econimist nov 2007
Konsumpriser 2006	1,8 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007	2,4%		Q3 2007, The Econimist nov 2007
Renter 3 mnd 2006	3,38 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007	4,60%		Q3 2007, The Econimist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	-12,3%		The Economist mai 2008
Arbeidsløshet	8,7%		Q3 2007, The Econimist nov 2007
Eksport 2006	896,05 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
- Frankrike	86,09 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
- USA	78,01 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de
- Storbritannia	65,34 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
- Italia	58,97 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
- Nederland	55,88 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
Import 2006	731,48 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
- Frankrike	63,49 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
- Kina	48,75 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
- USA	48,52 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
- Storbritannia	42,83 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
- Italia	40,33 mrd EUR		2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
Handelsbalanse	253,1 mrd $		Q3 2007, The Econimist nov 2007
Betalingsbalanse	196,9 mrd $	5,4%	Q3 2007, The Econimist nov 2007
Budsjettbalanse		0,4%	Q3 2007, The Econimist nov 2007
Utviklingshjelp	- 7,53 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	33.800 US$		2005, UNDP Database

rediger Kultur

Utdypende artikkel: Tysk kultur, Tysk litteratur, Tysk musikk

Johann Wolfgang von Goethe, maleri av Johann Heinrich Wilhelm Tischbein (1787)

Tyskere har vært store bidragsytere til den vestlige kulturarven. Tyskland kalles ofte das Land der Dichter und Denker (dikternes og tenkernes land). Kjente tyskere inkluderer komponister som Johann Sebastian Bach, Georg Philipp Telemann, Johann Pachelbel, Georg Friedrich Händel, Johannes Brahms, Richard Wagner, Gustav Mahler, Robert Schumann og Ludwig van Beethoven, filosofer som Karl Marx, Immanuel Kant, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Friedrich Nietzsche og Johann Gottlieb Fichte, teologer som Hildegard von Bingen og Martin Luther, astronomer som Nikolaus Kopernikus, vitenskapsmenn som Albert Einstein, Otto Hahn, Max Born, Karl Friedrich Gauss og Max Planck, diktere og forfattere som Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller, Theodor Storm, Heinrich Heine, Bertolt Brecht, Theodor Fontane, Hermann Hesse, Thomas Mann, Wolfram von Eschenbach og Günter Grass og malere som Albrecht Dürer, Caspar David Friedrich, Philipp Otto Runge og Franz Marc.

Se også liste over tyske kulturpersonligheter, liste over tyske universiteter, liste over tyske herskere

Berlin er en av Europas kulturelle hovedsteder. Ved siden av prestisjetunge tradisjonsrike institusjoner som Deutsche Staatsoper og Akademie für alte Musik Berlin er Berlin et arnested for unge kreative kunstnere, såvel innen musikk som billedkunst, teater og film. Berlinale, en av verdens viktigste filmfestivaler, finner årlig sted i Berlin.