ï»ż

 

Barack Obama
FĂždt 4. august 1961 (47 Ă„r)
Hawaii Honolulu, Hawaii
Ektefelle Michelle Obama (1992–)
Yrke Jurist og statsviter
USAs tiltredende president
Velges 15. desember 2008
Tiltrer 20. januar 2009
Visepresident Joe Biden
Senator
Valgkrets Illinois
Periode(r) 2005–
Forgjenger Peter Fitzgerald
Senator i Illinois Senat
Periode(r) 1997–2004
EtterfĂžlger Kwame Raoul

Barack Hussein Obama jr. (fÞdt 4. august 1961 i Honolulu pÄ Hawaii i USA) er senator for delstaten Illinois og pÄtroppende president i i USA. Han er den eneste afroamerikaneren i USAs senat og den femte i USAs historie,[1] og den fÞrste som noengang har blitt valgt til president. Barack Obama var Det demokratiske partiets kandidat ved presidentvalget i 2008 i konkurranse med republikaneren John McCain.

Den 16. januar 2007 tok han det fÞrste offentlige skritt mot Ä erklÊre sitt kandidatur ved Ä opprette en undersÞkelseskomité med dette for Þye, og den 10. februar fulgte den formelle lansering av kandidaturet. Den 27. august 2008 ble han etter forslag fra Hillary Clinton valgt til demokratenes kandidat til president pÄ demokratenes landsmÞte med akklamasjon. 4. november 2008 vant Barack Obama presidentvalget. Han vant 31 av 50 delstater og 364 valgmannsstemmer. (270 nÞdvendig for flertall i valgmannskollegiet.)

Politisk regnes Obama for Ä vÊre en «moderat demokrat» som kan samarbeide med politikere fra det Det republikanske parti. Moderat i denne sammenhengen stÄr i motsetning til liberal, slik dette politiske begrepet benyttes i amerikansk engelsk. I tiden som senator har han ikke markert noen sterk profil, men han har hele tiden gÄtt imot krigen i Irak, i motsetning til mange andre mulige presidentkandidater som f.eks. Clinton. Han har likevel stemt for bevilgninger til Irak-krigen etter at den var igangsatt.

Han er gift med advokaten Michelle Robinson, og de har to dĂžtre sammen.

Obama er bosatt i South Side, Chicago.

Innhold

Bakgrunn og oppvekst

Obamas far, Barack Hussein Obama sr., var kenyaner fra Luo-stammen. Faren hadde to barn med sin kone Kezia fÞr han dro til USA. Han var kommet til USA i 1959 under et amerikansk assistanseprogram for Ä bringe lovende studenter fra Kenya til USA. Dette programmet mottok ogsÄ finansiell stÞtte fra davÊrende senator John F. Kennedy, men fÞrst fra Äret etter.[2]

Obamas mor Ann Dunham var fra Kansas [3]. Hun og Obamas far mÞttes ved University of Hawaii der Obama sr. hadde fÄtt et utdanningsstipend og Ann Dunham studerte antropologi. De ble gift i 1960 og Obama ble fÞdt 4. august Äret etter, Ann var da 18 Är. Faren hadde fÄtt oppdragelse som muslim, men var blitt ateist fÞr han mÞtte Ann Dunham.

Da Barack var to Är forlot faren familien og deltok noen semestre i et doktorgradsprogram pÄ Harvard fÞr han flyttet tilbake til Kenya.

Da Barack var seks Är giftet moren seg med en indonesisk mann, Lolo Soetolo, som jobbet i oljeindustrien, og familien flyttet til Jakarta i Indonesia. Der gikk han fÞrst to Är pÄ den katolske skolen Strada Asisia og deretter to Är pÄ en offentlig skole Äpen for alle trosretninger. PÄstander fra januar 2007 om at han hadde gÄtt pÄ en islamistisk madrasa i barndommen medfÞrer ikke riktighet, men ettersom Indonesia er overveiende muslimsk var det for det meste muslimske elever pÄ i alle fall den andre av skolene.[4]

Etter fire Är gikk morens andre ekteskap i opplÞsning, og Obama ble sendt til besteforeldrene pÄ Hawaii mens moren fortsatte studiene i Indonesia. Bestefaren skrapet sammen et levebrÞd ved Ä selge forsikringer, men Obama var flink pÄ skolen og fikk stipend pÄ en kostbar high school (videregÄende) i Waikiki. I selvbiografien sin forteller Obama at det var en periode med mye festing, hvor han ogsÄ prÞvde marijuana og kokain.

Faren hans dĂžde i en trafikkulykke i Kenya da Obama var 21 Ă„r, og moren dĂžde av kreft i 1995, fĂ„ mĂ„neder etter at han ga ut sin selvbiografi – Dreams from My Father. I boken beskriver Obama sine erfaringer med Ă„ vokse opp i morens amerikanske middelklasseomgivelser. Obamas kunnskap om sin afrikanske far, som han mĂžtte igjen bare Ă©n gang da han var i Statene pĂ„ kort besĂžk i 1971, hadde han for det meste fra familiefortellinger og fotografier. I boken skriver han at det forhold at faren ikke lignet noen av de andre menneskene rundt familien – «han var helt svart, og min mor var hvit som melk» – var noe han knapt registrerte eller reflekterte over i tidlig barndom. Men som ung voksen slet han med Ă„ forene de sosiale forventninger han ble stilt overfor med sin multikulturelle bakgrunn, skriver han.

Utdannelse

Etter videregÄende skole (high school) fikk Obama nytt stipend og begynte studiene ved Occidental College som er en privat hÞgskole (college) i Los Angeles. Etter to Är fortsatte han studiene ved Columbia-universitetet i New York, hvor han fullfÞrte laveregradsstudiene med fordypning i statsvitenskap (political science). Etter at han ble uteksaminert i 1983 arbeidet han ett Är i New York fÞr han flyttet til Chicago.

I Chicago arbeidet han tre Är for en kirkelig hjelpeorganisasjon som hjalp arbeidslÞse i fattige nabolag. I 1988 forlot han Chicago for Ä studere jus pÄ Harvard-universitetet. Her ble han den fÞrste afroamerikanske presidenten for Harvard Law Review og ble uteksaminert som jurist i 1991 med toppkarakterer.

Tilbake i Chicago deltok Obama i arbeidet med Ä fÄ velgere til Ä registrere seg, fÞr han ble ansatt i et advokatfirma som arbeider med borgerrettigheter. Han underviste ogsÄ i jus pÄ University of Chicago, noe han fortsatt gjÞr ved enkelte anledninger.

Politiker

Delstatspolitiker

Obama ble aktiv i amerikansk politikk i 1992, fĂžrst pĂ„ det lokale plan i delstaten Illinois. I Chicago organiserte han da en kampanje for velgerregistrering i en bydel med stor andel afroamerikanere. Kampanjen mobiliserte 150 000 potensielle velgere.[5]

Obama ble valgt inn i Illinois' delstatssenat i 1996, fra en valgkrets i det sÞrlige Chicago. I senatet ble han leder for komiteen for offentlig helse og velferd. Under denne perioden gikk han for Ä vÊre en overbevist venstreliberaler med sÊrlig engasjement innen sosialpolitikk. Han var en av forfatterne av et lovforslag som tok sikte pÄ Ä begunstige fattige arbeiderfamilier og arbeidet med et opplegg som ville ha tilgodesett folk uten sykeforsikring.

I 2000 stilte han opp i demokratenes primĂŠrvalg til Representantenes hus i Washington, men tapte for den sittende valgkandidaten, demokraten Bobby Bush. Bush fremholdt under sin valgkamp at Obama manglet erfaring, og vant med 61 % av stemmene, mot Obamas 30 %.[6]

I 2002 ble Obama gjenvalgt til senatet i Illinois, uten motkandidat. Han initierte en lov som pÄla politiet Ä foreta videopptak av avhÞr sÄfremt det dreide seg om saker som kunne lede til dÞdsstraff. Dessuten fikk han gjennomslag for at regelmessig forebyggende mammografi skulle dekkes av vanlig sykeforsikring.

I en tilbakeskuende artikkel skrev Washington Post i februar 2007 at Obama under sin tid i delstatssenatet viste evne til Ă„ skape koalisjoner med politiske motstandere.[7]

Barack Obama i 2004

Samtidig gikk Obama ogsÄ inn for mindre saker som var mindre populÊre blant eget velgerunderlag. Han gav allerede hÞsten 2003 uttrykk for motstand mot «den dumme krigen» i Irak. Dette var pÄ et tidspunkt da det var overveiende bred oppslutning om regjeringens irakpolitikk i begge de store partier og i den amerikanske befolkning.

Senator i Washington DC

I 2004 gjorde Obama et nytt forsĂžk pĂ„ Ă„ komme inn i den fĂžderale politikken, og ved senatsvalget i november vant han overlegent over den republikanske kandidaten med 71 % av stemmene.

PĂ„ besĂžk i Kenya 2006, sammen med nobelprisvinner Wangari Maathai.

Obamas gjennombrudd pĂ„ nasjonalt plan skjedde etter hans hovedtale pĂ„ demokratenes landsmĂžte i juli samme Ă„r. Han var den tredje afroamerikaner som hadde holdt denne nĂžkkeltalen noensinne, og han var for de fleste en nykommer. Etter dette ble han svĂŠrt ofte presentert og intervjuet i massemediene. Han klarte tydeligvis Ă„ vekke en vedvarende begeistring som ifĂžlge en meningsmĂ„ling sĂ„ sent som i februar 2006 om folks tiltro til de forskjellige senatorer hadde stĂžtte pĂ„ 71 %, og var med det rangert som den nest mest populĂŠre av de 100 senatorene.[8]

Obama tok aktivt del i senatets innsats for forbedret grensebevoktning og immigrasjonsreform. I 2005 var han medforfatter av lovforslaget «Secure America and Orderly Immigration Act» fremlagt av senator John McCain.[9] Senere fremla han tre endringsforslag til loven «Comprehensive Immigration Reform Act», de ble vedtatt av senatet i mai 2006, men strandet i Representantenes hus.[10] I september 2006 stÞttet Obama et lignende lovforslag, «The Secure Fence Act», som autoriserte bygging av gjerder og andre sikkerhetsforanstaltrninger langs USAs grense mot Mexico.[11] President Bush undertegnet loven i oktober 2006, og kalte den «et viktig steg mot immigrasjonsreform.»[12]

I partnerskap fÞrst med senator Richard Lugar og sÄ med senator Tom Coburn (begge republikanere) introduserte Obama med fremgang to initiativer under sitt eget navn. «Lugar-Obama» dreide seg om skulderavfyrbare missiler og antipersonellminer, «Coburn-Obama Transparency Act» gikk inn for opprettelsen for en webside der alle organisasjoner som mottar fÞderale tilskudd skulle nevnes og tilskuddene redegjÞres for i detalj. I desember 2006 undertegnet president Bush loven «Democratic Republic of the Congo Relief, Security, and Democracy Promotion Act», den fÞrste fÞderale lovgivning med Obama som primÊr forslagsstiller.

Som medlem av Senatets utenrikskomite reiste Obama til Østeuropa, MidtÞsten og Afrika. I august 2005 dro han til Russland, Ukraina og Aserbajdsjan. Reisen fokuserte pÄ strategier for kontroll med verdens lagre av konvensjonelle vÄpen, biologiske vÄpen og masseÞdeleggelsesvÄpen som et tiltak for Ä forhindre terrorangrep. Etter mÞter med amerikanske militÊrstyrker i Kuwait og Irak i januar 2006 besÞkte Obama Jordan, Israel og de palestinske selvstyreomrÄder. PÄ et mÞte med palestinske studenter to uker fÞr Hamas' vant parlamentsvalgene advarte han at «USA aldri vil anerkjenne seirende Hamaskandidater med mindre gruppen ikke oppgir sin mÄlsetning om Ä utslette Israel». Hans tredje offisielle utenriksreise fÞrte ham i august 2006 til SÞr-Afrika, Kenya, Djibouti, Etiopia og Tsjad. Under en fjernsynsoverfÞrt tale pÄ University of Nairobi gikk han skarpt ut mot etniske tvister og mot kenyansk korrupsjon. Talen utlÞste stor debatt i landet.

Han tiltrakk seg kritikk fra venstreflĂžyen da han stemte for Ă„ bekrefte presidentens nominasjon av Condoleezza Rice som utenriksminister.

Obama gikk som kongressmann inn for den Irak-resolusjonen som kritiserte krigen og dens forberedelse.[13] Obama utarbeidet ogsÄ lovforslaget Iraq War De-Escalation Act of 2007, som skulle fryse troppeoppbyggingen i Irak, innlede en gradvis tilbaketrekning og sÞrge for at alle kamptropper var ute av landet innen april 2008.

I likhet med familien Clinton har Obama vĂŠrt involvert i en eiendomstvist som har gjort at enkelte har uttrykt tvil om hans vurderingsevne [14] [15] [16] .

Presidentkandidatur og valgkamp

Valgkamp i SĂžr-Carolina i august 2007.

Obama erklÊrte med sitt formelle kandidatur til presidentvalget 2008 under en tale den 10. februar 2007 i Springfield i delstaten Illinois. At han ville gjÞre dette, var kjent siden midten av januar. Talen ble holdt pÄ trappen av delstatens tidligere capitol-bygning, der Abraham Lincoln hadde holdt en epokegjÞrende tale i 1858. Obama tok opp flere trÄder fra denne talen, og kom med for presidentkandidater en heller detaljert beskrivelse av sine mÄl og delmÄl hvis han blir valgt.

PÄ de fleste omrÄder der en forskjell kan spores markerte han stÄsted til venstre for Hillary Clinton, en av demokratene som ifÞlge meningsmÄlingene i februar 2007 kunne vÊre hans mest formidable konkurrent om partiets nominasjon som kandidat. I starten ble han godt hjulpet av en frivillig stÞttespillers lav-budsjettfilm «Obama Girl».

Etter en serie nominasjonsvalgsseirer i februar gikk han forbi Hillary Clinton i antall delegater til demokratenes nasjonale konvent, og ble for fÞrste gang av mange ansett som den som sannsynligvis ville bli seierherre av nominasjonskampen. Han hadde da vunnet ti delstatsnominasjonsvalg pÄ rad. Han gjorde det godt i de fleste velgersegmenter, men kanskje sÊrlig blant mer liberale demokrater, unge, afroamerikanere, og rike. PÄ det tidspunkt ble valgkampen mellom ham og Clinton bitrere, og den republikanske ledende kandidat, John McCain, begynte Ä nÊrmest fortie Clinton og heller markere seg mot Obama som om han ville bli hans motstander.

Valgkampen mot John McCain

I valgkampen valgte John McCain et budskap som liknet Ronald Reagans kjernekampanjer fra 1980-tallet - med budskap om Ä styrke forsvaret og vÊre pÄ vakt mot den ytre fienden fra Þst. Ellers gjentok republikanerne et tricks fra Bush' kampanjer - tilsynelatende objektive organisasjoner ble opprettet for Ä angripe Barack Obamas forbindelser med terroristen William Ayers.

Et virkningsfullt og legendarisk TV-innslaget i valgkampen ble gjentakelsen av Obamas nederlagstale etter tapet i primÊrvalget i New Hampshire i januar 2008, hvor hans mantra «Yes we Can» skapte stor begeistring og la grunnlaget bÄde for senere TV-reklamer og en egen musikkvideo. Men den uerfarne Obama mÄtte ogsÄ bruke ressurser pÄ Ä gjÞre seg selv og sin politikk bedre kjent for de store, skeptiske velgermassene.

Obama valgte senator Joseph Biden som sin visepresidentkandidat. Biden var selv med og kjempet om Ä bli demokratenes presidentkandidat, men trakk 3. januar 2008 sitt kandidatur etter dÄrlig oppslutning under nominasjonsvalget i Iowa. PÄ det tidspunkt syntes det klart at nettopp Barack Obama kom til Ä bli demokratenes strekeste kort ved presidentvalget

Obamas medlemskap i Trinity United Church of Christ ble et valgkamptema i mars. Obama ble medlem av denne kirken i 1988.[17] Dette er en megakirke med 8.000 medlemmer, noe som gjÞr den til den stÞrste menighet innen trossamfunnet United Church of Christ.[18] Etter pÄgÄende oppmerksomhet fra konservative kritikere fordÞmte Obama visse politiske utsagn fra avtroppende forstander Wrights mer rasemessig ladede og antiamerikanske prekener.[19]

Forfatter

  • Å leve en drĂžm (Dreams from My Father) - (1995) selvbiografi (utgitt pĂ„ norsk i 2008 av Damm forlag)
  • The Audacity of Hope - (2006) politisk grunnlag

Etter Ä ha hatt suksess med den fÞrste boken fikk Obama en avtale pÄ 1,9 millioner dollar for Ä skrive tre bÞker. The Audacity of Hope ble utgitt 17. oktober 2006 og omhandler Obamas politiske grunnlag og overbevisning, den andre skal vÊre en barnebok som han skal skrive sammen med familien, mens innholdet i den tredje ennÄ ikke er annonsert.

Fotnoter

  1. ^ Breaking New Ground -- African American Senators: «When Senator Barack Obama of Illinois took the oath of office on January 3, 2005, he became the fifth African American to serve and the third to be popularly elected.» Fra det amerikanske Senatets nettsider, besÞkt 8. januar 2008.
  2. ^ Obama Overstates Kennedys' Role in Helping His Father - Washington Post 30. mars 2008
  3. ^ Obama's mom: Not just a girl from Kansas - Chicago Tribune 27. mars 2007
  4. ^ For detaljer om de fÞrste barneskoleÄrene i i Indonesia, se Obama (1995), s. 154, and Obama (2006), s. 274. Se ogsÄ: Barker, Kim. «Obama Madrassa Myth Debunked», Chicago Tribune, 25. mars 2007. BesÞkt 2007-11-18.
  5. ^ Lebenslauf. University of Chicago Law School. BesĂžkt 27. mars 2007(2007-03-27 ).
  6. ^ 2000 U.S. House of Rrepresantatives Results, Stand 27.  Oktober 2006
  7. ^ Washington Post Obama Forged Political Mettle In Illinois Capitol Zitat: „What impressed me about him was his ability in working with people of the opposite party,“ said Mike Lawrence, director of the Public Policy Institute at Southern Illinois University. – abgerufen am 26.03.07
  8. ^ Survey USA: APPROVAL RATINGS FOR ALL 100 U.S. SENATORS AS OF 02/21/06 Sist besĂžkt 6. mai 2006
  9. ^ U.S. Senate, 109th Congress, 1st Session. «S. 1033, Secure America and Orderly Immigration Act», Thomas, 12. mai 2005. BesÞkt 2008-01-14.
  10. ^ «Immigration Bill Divides House, Senate», USA Today, 22. september 2006. BesÞkt 2008-01-14. Se ogsÄ: «Obama Statement on Senate Passage of Immigration Reform Bill», Barack Obama U.S. Senate Office, 25. mai 2006. BesÞkt 2008-01-14.
  11. ^ «Latinos Upset Obama Voted for Border Fence», CBS 2 (Chicago), 20. november 2006. BesÞkt 2008-01-14.
  12. ^ «President Bush Signs Secure Fence Act», White House, 26. oktober 2006. BesÞkt 2008-01-14.
  13. ^ Barack Obama on Iraq, Opposition from the Start Sist besĂžkt 26. mars 2007
  14. ^ Barackwater: For now, Obama's scandal is too small to hurt - fra nettsiden Slate.com
  15. ^ Developer linked to Obama arrested - fra CNN
  16. ^ Fikk stĂžtte fra tvilsomt hold artikkel i Aftenposten
  17. ^ Guess, J. Bennett. «Barack Obama, Candidate for President, is 'UCC'», United Church News, 9. februar 2007. BesÞkt 2008-01-14.
  18. ^ Allen, Mike. «Obama's Church Accuses Media of Character Assassination», Politico, 16. mars 2008. BesÞkt 2008-03-16.
  19. ^ Johnson, Alex. «Controversial Minister Leaves Obama Campaign», MSNBC, 14. mars 2008. BesÞkt 2008-03-16. Se ogsÄ: Allen, Mike. «The Story Behind the Story: Obama's Pastor», Politico, 16. mars 2008. BesÞkt 2008-03-16.

Se ogsÄ

Eksterne lenker

Wikinytt
Wikinytt har nyheter relatert til:
Commons Commons: Barack Obama – bilder, video eller lyd
Wikiquote: Barack Obama – Sitater
NĂ„vĂŠrende senatorer i USAs senat

AL: Shelby (R), Sessions (R)
AK: Stevens (R), Murkowski (R)
AZ: McCain (R), Kyl (R)
AR: Lincoln (D), Pryor (D)
CA: Feinstein (D), Boxer (D)
CO: Allard (R), Salazar (D)
CT: Dodd (D), Lieberman (I)
DE: Biden (D), Carper (D)
FL: Nelson (D), Martinez (R)
GA: Chambliss (R), Isakson (R)
HI: Inouye (D), Akaka (D)
ID: Craig (R), Crapo (R)
IL: Durbin (D), Obama (D)

IN: Lugar (R), Bayh (D)
IA: Grassley (R), Harkin (D)
KS: Brownback (R), Roberts (R)
KY: McConnell (R), Bunning (R)
LA: Landrieu (D), Vitter (R)
ME: Snowe (R), Collins (R)
MD: Mikulski (D), Cardin (D)
MA: Kennedy (D), Kerry (D)
MI: Levin (D), Stabenow (D)
MN: Coleman (R), Klobuchar (D)
MS: Cochran (R), Wicker (R)
MO: Bond (R), McCaskill (D)

MT: Baucus (D), Tester (D)
NE: Hagel (R), Nelson (D)
NV: Reid (D), Ensign (R)
NH: Gregg (R), Sununu (R)
NJ: Lautenberg (D), Menendez (D)
NM: Domenici (R), Bingaman (D)
NY: Schumer (D), Clinton (D)
NC: Dole (R), Burr (R)
ND: Conrad (D), Dorgan (D)
OH: Voinovich (R), Brown (D)
OK: Inhofe (R), Coburn (R)
OR: Wyden (D), Smith (R)

PA: Specter (R), Casey (D)
RI: Reed (D), Whitehouse (D)
SC: Graham (R), DeMint (R)
SD: Johnson (D), Thune (R)
TN: Alexander (R), Corker (R)
TX: Hutchison (R), Cornyn (R)
UT: Hatch (R), Bennett (R)
VT: Leahy (D), Sanders (I)
VA: Warner (R), Webb (D)
WA: Murray (D), Cantwell (D)
WV: Byrd (D), Rockefeller (D)
WI: Kohl (D), Feingold (D)
WY: Enzi (R), Barrasso (R)

Republikanere ‱ Demokratene ‱ Uavhengige


Rowery | Rowery
Najnowsze Darmowe mp3 do pobrania • fora dyskusyjne • Zdania • Zdania • biscornu • Unikalne • Aligatory • Motyle • Zwierzęta • a • Dowcipy • ƚmieszne zdjęcia • Polityka • Polityka • kartki narodziny dziecka