Rower-us: 1945.html

1945
MCMXLV

◄ | 19. århundre | ◄ 20. århundre ► | 21. århundre | ►

◄ ◄ | ◄ | 1940 | 1941 | 1942 | 1943 | 1944 | ◄ 1945 ► | 1946 | 1947 | 1948 | 1949 | 1950 | ► | ► ►

Begivenheter i 1945
Dødsfall - Fødsler

**1945 i andre kalendere**
Gregoriansk kalender	1945 MCMXLV
Ab urbe condita	2698
Armensk kalender	1394 ԹՎ ՌՅՂԴ
Kinesisk kalender	4641 – 4642 甲申 – 乙酉
Etiopisk kalender	1937 – 1938
Jødisk kalender	5705 – 5706
Hindukalendere
- Vikram Samvat	2000 – 2001
- Shaka Samvat	1867 – 1868
- Kali Yuga	5046 – 5047
Iransk kalender	1323 – 1324
Islamsk kalender	1364 – 1365

1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

rediger Hendelser

rediger Første kvartal

rediger Januar

5. januar – Sovjetunionen anerkjenner den nye pro-sovjetiske polske regjeringen.
9. januar – USA invaderer Luzon på Filippinene.
12. januar – Norske polititropper fra Sverige tok seg inn i Finnmark.
13. januar – Jørstad jernbanebru ved Snåsa sprengt.
15. januar – Troppetransportskipet «Donau» senket av sabotører utenfor Drøbak.
16. januar – Adolf Hitler flytter inn i sin undergrunnsbunker.
17. januar – Sovjetiske styrker inntar Warszawa
21. januar – Tysk torpedolager i Horten sprengt.
23. januar – Norske Shells oljelager i Oslo sprengt.
27. januar – Sovjetiske styrker befrir Auschwitz
28. januar – Forsyninger når Kina via den nylig opprettede Burmaveien.
30. januar – Den tyske flyktningbåten «Wilhelm Gustloff» blir torpedert av en sovjetisk ubåt. Over 9000 sivile omkommer, bare 1252 mennesker ble reddet.

rediger Februar

3. februar – Amerikanske styrker begynner beleiringen av Filippinenes hovestad Manila
4. februar – Jaltakonferansen: Winston Churchill, Franklin Roosevelt og Josef Stalin møtes i Jalta, blant annet for å bestemme skjebnen til Tyskland og Japan etter at landene kapitulerer
5. februar – Den amerikanske generalen Douglas MacArthur returnerer til Manila.
8. februar –
- Statspolitisjefen Karl Marthinsen likvidert. 29 gisler henrettet som reprisalier.
- Den norske marinen kapret elleve taubåter fra Fredrikstad og en bergningsbåt fra Moss under Operasjon Polar Bear VI og eskorterer de til Sverige.
10. februar – Sovjetiske styrker erobrer Lignitz og begynner omringningen av Breslau.
11. februar –
- Sovjetiske styrker erobrer Budapest.
- Jaltakonferansen avsluttes.
13. februar –
- Dresden bombes med veldige sivile tap
- Sovjetiske styrker erobrer Budapest.
14. februar –
- I Oslo falt tre mann fra Milorg D13 i kamp. Seks andre ble arrestert og senere henrettet.
- Britiske og amerikanske fly bomber Dresden.
- Chile, Ecuador, Paraguay og Peru blir medlem av FN.
19. februar – Slaget om Iwo Jima starter. Omkring 30 000 amerikanske soldater går i land på Iwo Jima.
20. februar – Quisling begynte å mobilisere og væpne Hirden. Planen var å mobilisere 12 000 mann.
21. februar – Ruteskipet «Austri» senket av britiske fly utenfor Stord. 18 nordmenn, 17 russiske fanger og et ukjent antall tyskere omkom.
23. februar –
- Marineverftet i Horten bombet.
- Etter den amerikanske seieren i slaget om Iwo Jima, tar en gruppe amerikanske soldater seg til toppen av Surabachifjellet og blir fotografert idét de reiser det amerikanske flagget. Fotografiet vinner senere Pulitzerprisen.
- Sovjetiske og polske styrker feirer idét tyske styrker kapitulerer i Poznan.
- Den tyske byen Pforzheim blir helt ødelagt etter et bomberaid foretatt av britiske bombefly.
24. februar – Den egyptiske presidenten Ahmed Maher Pasha blir drept i et attentat.
28. februar – Amerikanske styrker erobrer Manila

rediger Mars

2. mars – Amerikanske styrker når Rhinen.
3. mars –
- Finland, som tidligere hadde vært nøytrale, erklærer krig mot aksemaktene.
- Hundrevis av mennesker omkommer i Haag da Royal Air Force ved en feil bomber et område med sivile i byen.
4. mars – Norske flyktninger og soldater på Sørøya ble angrepet og kom i kamp med en tysk landgangsstyrke.
5. mars – I Tyskland blir årskullet fra 1929 innkalt til militærtjeneste, i et siste, desperat forsøk fra Nazi-Tyskland på å stoppe de allierte.
7. mars – Amerikanske styrker erobrer broen over Rhinen og begynner kryssingen.
9. mars – Amerikanske B-29 bombefly angriper Tokyo, Japan. Bombingen fører til at over 100 000 mennesker omkommer.
12. mars – Den tyske byen Swinemünde blir bombet av amerikanerne. Minst 23 000 mennesker omkom, for det meste tyske flyktninger fra Øst-Preussen.
14. mars – Operasjon Betongblanding: Milorg og Kompani Linge sprengte samtidig jernbanen 20 steder på Østlandet. I tillegg ble et av NSBs administrasjonsbygg i Oslo, et antall lokomotiver og annet materiell sprengt.
16. mars –
- Slaget om Iwo Jima ender, men noen få japanske grupperinger gjør fremdeles motstand.
- Britiske bombefly ødelegger 90 % av Würzburg, Tyskland. Over 5 000 mennesker omkommer i løpet av bare 20 minutter.
18. mars –
- Sovjetiske styrker erobrer Kolberg ved Østersjøkysten.
- 250 amerikanske bombefly angriper Berlin og slipper 4 000 tonn bomber.
19. mars –
- Amerikanske styrker erobrer Iwo Jima
- Adolf Hitler beordrer ødeleggelsen av all industri, militære installasjoner, butikker, og transport- og kommunikasjonsfasiliteter i Tyskland.
21. mars – Britiske styrker frigjør Mandalay, Burma.
22. mars –
- Britiske og kanadiske styrker krysser Rhinen
- Den arabiske liga blir opprettet i Kairo.
24. mars – Havna i Egersund bombet.
27. mars – Sovjetiske styrker krysser grensen til Østerrike
30. mars –
- Den røde armé (Sovjetunionen) erobrer Danzig.
- Den røde armé erobrer Wien.

rediger Andre kvartal

rediger April

1. april – Amerikanske styrker går i land på Okinawa.
2. april – Britiske Mosquitos angrep verftet i Sandefjord.
5. april – Jugoslavias leder Josip «Tito» Broz signerer en avtale som gjør at Sovjetunionen «midlertidig kan plassere sine styrker på Jugoslavias territorium».
7. april – Det japanske slagskipet «Yamato» blir senket nord for Okinawa.
11. april –
- Trefning mellom Milorg og styrker fra Statspolitiet og Hirden i Åfjord.
- Amerikanske styrker når Elben
12. april – USAs president Franklin Roosevelt dør
13. april – Sovjetiske styrker inntar Wien
15. april – Britiske styrker befrir Bergen-Belsen konsentrasjonsleir
16. april – Sovjetiske styrker innleder angrepet på Berlin
19. april – Amerikanske styrker inntar Leipzig
22. – 23. april – Sovjetiske styrker befrir Sachsenhausen og Ravensbrück
25. april – Valløy oljeraffineri ved Tønsberg bombet. 53 omkom.
26. april – Milorg-basen «Elg» i Eggedal kom i kamp med en tysk styrke. 29 tyskere og 6 nordmenn omkom.
27. april – Völkischer Beobachter, avisen til det tyske nazipartiet, blir lagt ned.
28. april – Milorg-basen Bjørn West i Hordaland kom i kamp med en tysk styrke. Kampen pågikk i flere døgn.
28. april – Benito Mussolini henrettes
29. april –
- De tyske troppene i Italia kapitulerer.
- Adolf Hitler gifter seg med Eva Braun i en bunker i Berlin, og utnevner storadmiral Karl Dönitz som sin etterfølger.

30. april – Adolf Hitler begår selvmord

rediger Mai

1. mai –
- Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels begår selvmord sammen med sin kone, etter først å ha forgiftet sine seks barn.
- Ved Karasjok omkom 22 mann fra Rikspolitiet i en mineeksplosjon.
2. mai –
- Sovjetunionen kunngjør at Berlin har falt, og sovjetiske soldater heiser det røde flagget over Reichstag.
- Tyske styrker i Italia overgir seg
- Ved et kupp «bortførte» Milorg flere tonn arkivmateriale fra Politi- og Justisdepartementet.
3. mai – Cap Arcona, Thielbek og Deutschland IV ble senket av RAF i Lübekbukten.
4. mai –
- Det tyske hotellskipet «Black Watch» ble senket i Kilbotn sør for Harstad.
- Delvis tysk kapitulasjon (i Danmark, Nederland og nordlige deler av Tyskland)
5. mai – De tyske styrkene i Nederland og Danmark kapitulerer.
6. mai – Mannskaper fra en tysk ubåt tok til fange, torturerte og drepte seks sivilister på Hopseidet i Finnmark.
8. mai –
- Full tysk kapitulasjon
- De tyske styrkene i Norge kapitulerte ved midnatt
- Josef Terboven begår selvmord i bunkeren sin på Skaugum
9. mai – ¨
- Hjemmefronten tok kontroll over nøkkelposisjoner. Rikspoliti- og reservepoliti-bataljonene ble sendt inn i Norge med tog fra Sverige.
- De siste tyske styrker overgir seg for Sovjetunionen.
10. mai – De første norske og allierte styrkene kom til Sør-Norge.
13. mai – Kronprins Olav kom tilbake til Norge.
14. mai – Høyesterett trådte sammen for første gang siden 1940.
23. mai –
- Den tyske regjeringen, under ledelse av Karl Dönitz, blir tatt til fange av britene i Flensburg.
- Heinrich Himmler, lederen av SS, begår selvmord mens han er i de alliertes varetekt.

rediger Juni

7. juni – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII og kongefamilien vender tilbake til Oslo fra sitt eksil i London.
21. juni – Andre verdenskrig: slaget om Okinawa avsluttes
22. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering utnevnt.
23. juni – Første nummer av avisen Verdens Gang kom ut.
25. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering tiltrer.
26. juni – Norge undertegnet FN-charteret.

rediger Tredje kvartal

6. juli – Norge erklærer krig mot Japan.
10. juli – Motorkutteren «Fanny» går på ei mine i Varangerfjorden. Fem omkommer.
14. juli – Hjemsendelsen av tyske soldater startet.
16. juli – USA foretar den første prøvesprengning av en atombombe i den amerikanske delstaten New Mexico.
30. juli – Japanske krigsskip senker USS «Indianapolis»
6. august – USA slipper en atombombe over Hiroshima, Japan
9. august – USA slipper en atombombe over Nagasaki, Japan
12. august – Sovjetunionen okkuperer Sakhalin og Kurilene
15. august – Japans betingelsesløse kapitulasjon overfor de allierte avslutter kamphandlingene i andre verdenskrig
2. september – Japan underskriver kapitulasjonen i en seremoni om bord på slagskipet USS «Missouri». Dette markerer den offisielle avslutningen på andre verdenskrig
10. september – De gamle norske pengesedlene ble ugyldige. Det ble satt grenser for hvor mye den enkelte kan veksle inn, i et forsøk på å slette «svarte» formuer brakkebaroner og andre kan ha opparbeidet under okkupasjonen.
14. september – De sovjetiske styrkene i Norge startet tilbaketrekningen fra norsk territorium.

rediger Fjerde kvartal

8. oktober – Stortingsvalg. Arbeiderpartiet fikk rent flertall
24. oktober – Vidkun Quisling henrettet
24. oktober – FN starter formeltr sin virksomhet
31. oktober – Den allierte overkommando i Norge avviklet
1. november – Einar Gerhardsen dannet en ren Arbeiderparti-regjering
20. november – Nürnbergprosessen startet
29. november – Josip Broz Tito valgt til leder i Jugoslavia
15. desember – I Japan fikk kvinner stemmerett
31. desember – Den japanske keiseren Hirohito frasa seg sin guddommelighet

rediger Fødsler

rediger Januar

1. – Jan Mehlum, norsk forfatter
1. – Martin Schanche, norsk motorsportsutøver og politiker
2. – Terje Bjørklund, norsk jazzmusiker
6. – Morten Lund, norsk politiker
7. – Raila Odinga, kenyansk politiker
9. – Liv Gjølstad, norsk høyesterettsdommer
10. – Rod Stewart, britisk musiker
14. – Liv Køltzow, norsk forfatter
15. – Ane Hoel, norsk skuespillerinne
19. – Maria Jepsen, tysk biskop
19. – Franz Keller, tysk kombinertløper
20. – Christian Drevon, norsk professor i ernæring
20. – Bjørn Tore Godal, norsk politiker og minister
22. – Vibeke Løkkeberg, norsk regissør
22. – Christoph Schönborn, østerriksk kardinal
22. – Christopher Stensaker, norsk politiker
25. – Sigbjørn Heie, norsk forfatter
28. – Hallgrim Berg, norsk politiker

rediger Februar

2. – Robert Atzorn, tysk skuespiller
5. – Henny Lie, norsk fotograf
6. – Bob Marley, jamaicansk musiker (d. 1981)
8. – Kinza Clodumar, naurisk politiker
10. – Espen Haavardsholm, norsk forfatter
14. – Fyrst Hans Adam II av Liechtenstein
17. – Peter J. Katzenstein, amerikansk statsviter
17. – Brenda Fricker, irsk skuespillerinne
19. – Tor Alsaker-Nøstdahl, norsk fotballspiller
21. – Walter Momper, tysk politiker
23. – Georg Milbradt, tysk politiker
23. – Martin Gillo, tysk politiker
27. – Daniel Olbrychski, polsk skuespiller
28. – Dagfinn Sundal, norsk forretningsmann

rediger Mars

5. – Rune Johan Andersson, norsk illustratør, avistegner og forfatter
8. – Micky Dolenz, amerikansk musiker og skuespiller
11. – Sylfest Lomheim, norsk direktør for Språkrådet
12. – Leif G. W. Persson, svensk forfatter
14. – Sigvald Tveit, norsk komponist
21. – Henrik Nordbrandt, dansk forfatter
24. – Bob Bakker, amerikansk paleontolog
26. – Steinar Bastesen, norsk politiker
30. – Eric Clapton, britisk gitarist

rediger April

2. – Linda Hunt, amerikansk skuespillerinne
3. – Ernst Oddvar Baasland, norsk biskop
4. – Daniel Cohn-Bendit, tysk–fransk politiker
5. – Tommy Smith, engelsk fotballspiller
9. – Petter C.G. Sundt, norsk skipsreder (d. 2007)
12. – Lee Jong-wook, sørkoreansk leder i Verdens helseorganisasjon (d. 2006)
12. – Audgunn Oltedal, norsk journalist
14. – Ritchie Blackmore, britisk musiker
14. – Birgit Klein, dansk medium og forfatter
16. – Britt Karin Larsen, norsk dikter og forfatter
18. – Edvard Moseid, norsk direktør ved Kristiansand Dyrepark
20. – Erling Indreeide, norsk forfatter
24. – Doug Clifford, amerikansk musiker
25. – Ranja Hauglid, norsk politiker
25. – Björn Ulvaeus, svensk musiker
26. – Paal-Helge Haugen, norsk forfatter
29. – Anne Marie Ottersen, norsk skuespillerinne
29. – Steinar Pettersen, norsk fotballspiller

rediger Mai

3. – Jan O. Henriksen, norsk avistegner og illustratør
8. – Keith Jarrett, amerikansk jazzpianist
8. – Gary Glitter, britisk musiker
10. – Mats Wahl, svensk forfatter
12. – Tormod Haugen, norsk forfatter og oversetter
12. – Alan Ball, engelsk fotballspiller (d. 2007)
12. – Leonard Rickhard, norsk maler
14. – Yochanan Vollach, israelsk fotballspiller og Administrerende direktør
16. – Nicky Chinn, amerikansk låtskriver
16. – Sylvester Levay, ungarsk komponist
19. – Wera Sæther, norsk forfatter
19. – Pete Townshend, britisk musiker
24. – Priscilla Presley, amerikansk skuespillerinne
26. – Ågot Valle, norsk politiker
28. – John Fogerty, amerikansk musiker
31. – Rainer Werner Fassbinder, tysk regissør og skuespiller (d. 1982)

rediger Juni

2. – Signe Øye, norsk politiker
3. – Bjørn Alterhaug, norsk jazzmusiker
6. – Jan Harry Teigland, norsk lokalpoilitiker
7. – Wolfgang Schüssel, østerriksk kansler
9. – Folke Hermansen, norsk investor og høyrepolitiker (d. 2006)
12. – Pat Jennings, nordirsk fotballspiller
12. – Signe Helene Mæland, offiser i Frelsesarméen
16. – Jannik Bonnevie, norsk skuespillerinne
17. – Ken Livingstone, britisk borgermester
17. – Eddy Merckx, belgisk syklist
19. – Aung San Suu Kyi, burmesisk aktivist og Nobelsprisvinner (fred)
19. – Radovan Karadžić eller på serbisk kyrillisk: Радован Караџић, bosnisk–serbisk politiker
21. – Carsten Andreas Deberitz, norsk rockemusiker
23. – Kim Småge, norsk forfatter
23. – John Garang, sudansk visepresident og opprørsleder (d. 2005)
23. – Kim Småge, norsk forfatter
24. – Colin Blunstone, engelsk musiker
26. – Claus Ryskjær, dansk skuespiller og forfatter
27. – Ragnar Søderlind, norsk komponist
28. – Magni Wentzel, norsk jazzmusiker
30. – David Sanborn, amerikansk jazzmusiker

rediger Juli

5. – Stein Ringen, norsk professor i sosiologi
8. – Micheline Calmy-Rey, sveitsisk utenriksminister
9. – Dean Koontz, amerikansk forfatter
15. – Roky Erickson, amerikansk musiker
15. – Jürgen Möllemann, tysk visekansler og minister (d. 2003)
17. – Kronprins Aleksandar Karađorđević av Jugoslavia
18. – Bjørn Engkrog, norsk illustratør og billedkunstner
20. – Kim Carnes, amerikansk musiker
20. – Åse Wisløff Nilssen, norsk politiker
24. – Gunnar Halvorsen, norsk politiker (d. 2006)
26. – Helen Mirren, britisk skuespillerinne
28. – Jim Davis, amerikansk tegneserieskaper (Pusur)

rediger August

5. – Guy Quaden, belgisk sentralbanksjef
10. – Harriet Miers, amerikansk jurist
11. – Knut Kolle, norsk lege
13. – Georg Fredrik Rieber-Mohn, norsk høyesterettsdommer
14. – Wim Wenders, tysk regissør
15. – Alain Juppé, fransk statsminister
17. – Arild Hiim, norsk politiker
19. – Ian Gillan, britisk musiker (Deep Purple)
22. – Steve Kroft, amerikansk journalist
24. – Ken Hensley, britisk musiker
24. – Vince McMahon, amerikansk fribryter
29. – Jon Magne Lund, norsk redaktør

rediger September

5. – Al Stewart, britisk musiker
8. – Frode Kyvåg, norsk skøyteløper og håndballtrener
8. – Vinko Puljić, bosnisk kardinal
9. – Dag Frøland, norsk revyartist
11. – Franz Beckenbauer, tysk fotballspiller og trener
11. – Hallvard Skauge, norsk avistegner og illustratør
12. – Colin Boulton, engelsk fotballspiller
15. – Ranveig Frøiland, norsk politiker
15. – Hans-Gert Pöttering, tysk politiker
21. – Shaw Clifton, Frelsesarmeens general.
21. – Jerry Bruckheimer, amerikansk filmprodusent
21. – Arild Karlsen, norsk psykoloig
23. – Bjørgulv Froyn, norsk politiker
28. – Marielle Goitschel, fransk alpinist

rediger Oktober

3. – Terje G. Aasen, norsk redaktør
9. – Oddleif Olavsen, norsk ordfører
12. – Dusty Rhodes, amerikansk fribryter
14. – Daan Jippes, nederlandsk tegneserieskaper
15. – Antonio Cañizares Llovera, spansk kardinal
19. – Divine, amerikansk skuespiller og musiker (d. 1988)
19. – John Lithgow, amerikansk skuespiller
20. – Trond Hans Farner Kverno, norsk komponist og organist
23. – Kim Larsen, dansk musiker
23. – Jon Lilletun, norsk politiker og minister (d. 2006)
25. – Krzysztof Piesiewicz, polsk forfatter og politiker
27. – Arild Andersen, norsk jazzbassist
27. – Luiz Inácio Lula da Silva, brasiliansk president
31. – Avi Shlaim, britisk historiker

rediger November

1. – Grethe G. Fossum, norsk politiker
3. – Gerd Müller, tysk fotballspiller
6. – Odd Iversen, norsk fotballspiller
6. – Knut Ødegård, norsk forfatter
7. – Earl Boen, amerikansk skuespiller
8. – Oscar D. Hillgaar, norsk politiker
11. – Daniel Ortega, nicaraguansk president
11. – Bryan «Pop» Robson, engelsk fotballspiller
12. – Neil Young, canadisk musiker
13. – Lars Mjøen, norsk skuespiller
15. – Anni-Frid Lyngstad, norsk–svensk musiker
20. – Andreas Diesen, norsk programleder
21. – Goldie Hawn, amerikansk skuespillerinne
23. – Dennis Nilsen, britisk seriemorder
23. – Jan Bojer Vindheim, norsk forfatter og politiker
26. – Björn von Sydow, svensk utenriksminister og riksdagspresident
30. – Roger Glover, britisk musiker

rediger Desember

3. – Katja Medbøe, norsk skuespillerinne (d. 1996)
5. – Moshe Katsav, israelsk president
6. – Dan Harrington, amerikansk pokerspiller
7. – Marianne Heiberg, norsk forsker (d. 2004)
20. – Peter Criss, amerikansk musiker
24. – Lemmy Kilmister, britisk musiker
25. – Arild Aasjord, norsk lokalpolitiker
27. – Finn Martin Vallersnes, norsk politiker
28. – Kong Birendra Bir Bikram Shah Dev av Nepal (d. 2001)
30. – Davy Jones, britisk musiker og skuespiller

rediger Dødsfall

3. februar – Roland Freisler, tysk nazidommer (f. 1893)
6. februar – Robert Brasillach, fransk forfatter (f. 1909)
februar/mars – Anne Frank, nederlandsk forfatter (f. 1929)
8. april – Melitta Schenk von Stauffenberg, kvinnelig tysk pilot under andre verdenskrig (f. 1903)
9. april – Dietrich Bonhoeffer, tysk teolog (f. 1906)
9. april – Wilhelm Canaris, tysk admiral (f. 1887)
12. april – Franklin D. Roosevelt, amerikansk president (f. 1882)
28. april – Benito Mussolini, italiensk diktator (f. 1883)
30. april – Adolf Hitler, tysk diktator (f. 1889))
1. mai – Joseph Goebbels, tysk nazist (f. 1897)
8. mai – Josef Terboven, tysk nazist (f. 1898)
8. mai – Wilhelm Rediess, tysk general (f. 1900)
10. mai – Henrik Rogstad, norsk NS-politiker (f. 1916)
13. mai – Wolfgang Lüth, tysk offiser (f. 1913)
23. mai – Heinrich Himmler, tysk nazist (f. 1900)
27. juni – Kai Holst, norsk motstandsmann (f. 1913)
2. august – Pietro Mascagni, italiensk komponist (f. 1863)
26. september – Béla Bartók, ungarsk komponist (f. 1881)
24. oktober – Vidkun Quisling, norsk nazist (f. 1887)
21. desember – George S. Patton, amerikansk general (f. 1885)
28. desember – Theodore Dreiser, amerikansk forfatter (f. 1871)

rediger Sport

Lyn blir første norgesmester (cupmester) i fotball etter krigen, etter å ha slått Fredrikstad 4-0 i finale-omkamp. (Første og andre kamp: 1-1 og 1-1)
Norsk fotball 1945
Åga IL stiftes

rediger Musikk

rediger Litteratur

Agatha Christie – Death Comes as the End (Det ender med døden)
C. S. Lewis – That Hideous Strength
Astrid Lindgren – Pippi Långstrump
George Orwell – Animal Farm
John Steinbeck – Cannery Row
Mika Waltari – Sinuhe egyptiläinen (Egypteren Sinhue)
Evelyn Waugh – Brideshead Revisited
Johan Borgen – Ingen sommer
Sigurd Evensmo – Englandsfarere
Torborg Nedreaas – Bak skapet står øksen
Torborg Nedreaas – Før det ringer tredje gang
Tarjei Vesaas – Huset i mørkre

rediger Nobelprisvinnere

Fysikk – Wolfgang Pauli
Kjemi – Artturi Virtanen
Medisin – Sir Alexander Fleming, Ernst B Chain, Sir Howard Florey
Litteratur – Gabriela Mistral
Fred – Cordell Hullprisen for 1945 og Det internasjonale Røde Kors fikk prisen for 1944.

Wikipedia

jednym slowem pozytywna encyklopedia

Innhold

rediger Hendelser

rediger Første kvartal

rediger Januar

rediger Februar

rediger Mars

rediger Andre kvartal

rediger April

rediger Mai

rediger Juni

rediger Tredje kvartal

rediger Fjerde kvartal

rediger Fødsler

rediger Januar

rediger Februar

rediger Mars

rediger April

rediger Mai

rediger Juni

rediger Juli

rediger August

rediger September

rediger Oktober

rediger November

rediger Desember

rediger Dødsfall

rediger Sport

rediger Musikk

rediger Litteratur

rediger Nobelprisvinnere